Dødheimsgard - En Krig a Seire



Tornede veier hvor minner farer
Od hviskes vekk forvitret som gammel stein
Aldri skulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
Totefar med tiden dor
Og follede hender var blodig såret

De udødelige, de av slikt gammelt liv
Som oss, salet til en siste ferd
For så å fortrede for djervt et hjerte
Tjent av sønners kamp og lidelse

Blomstrende yngel som lå der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vår klinge
Med fortvilelse og jamring

De stolte som reiste seg og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
Og kvalte de frø som tok form

Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da vi er av hans sorte storm
Som la det bak oss for all tid
Od alle de minner som kunne
Reise et hjerte av lys
Og så med natten vi så lenge ventet på
Kosmoskrig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så

Comments

  • ×